Folkemusikk – tradisjoner og sagn

Det er vel ingen overdrivelse å si at vi nå skal gjøre et stort sprang, fra musikken vi har tatt for oss tidligere – og til norsk folkemusikk. Hvis det er en type musikk som virkelig kan kalles for helnorsk, ja så må det være den norske folkemusikken. Det finnes en rekke land i verden som har folkemusikk, selv om den kanskje ikke har det samme navn eller betegnelse som vår egen. Folkemusikk og folkedans er egentlig to sider av samme sak, og begge oppstod hovedsakelig i bondesamfunnet vi hadde før i tiden. Musikk er spennende på mange måter, men kanskje mest av alt fordi den finnes i så mange sjangere og kategorier. Det å ta for seg musikk som kanskje ikke alle har et nært og kjent forhold til, synes jeg er viktig for å bringe kunnskapen og ikke minst interessen videre.

Tradisjonsbundet musikk

Det jeg aller først forbinder med denne type musikk, er tradisjoner og ikke minst mye historie. Folkemusikk er ofte ikke skrevet av en navngitt person, men har utviklet seg fra utøver til utøver. Det var først på 1900-tallet at folkemusikken ble skrevet ned, og på den måten også dokumentert. Man kan på sett og vis si at folkemusikken kom til, fordi man hadde behov for musikk til forskjellige anledninger – og ikke bare til fest men også til arbeid.

Mange bruksområder og motiv

Jeg nevnte at det ble laget folkemusikk for bruk både til fest og arbeid, men det var også i andre situasjoner man tok til tonene for å understreke eller kommunisere et budskap. Typisk for sistnevnte er nok mange av slåttene som finnes i Norge, og det er nok ikke alle som tenker over opprinnelsen til disse. Jeg kan bare ta noen få eksempler her, men for de som har interesse av dette – så anbefaler jeg absolutt å studere historien og innholdet i slåttene mer inngående. Det at en del slåtter er knyttet til sagn og fortellinger, er det ikke noen tvil om.  Det hevdes også at det kunne kobles rituelle handlinger/betydninger til en slått, og at opprinnelsen ofte kunne være svært gammel. Veldig mye av dette finnes ikke dokumentert, så det eksakte svaret får vik nok aldri.

Meglaren fra Telemark

Meglaren fra Telemark

Dette var en slått som ble brukt når det oppstod problemer, noe som navnet på den kanskje kan fortelle oss. Det kunne gå hardt for seg på festligheter i gamle dager også, eller som det skrives fra gammelt av «Når det brygget opp til ufred i et lag» Da tydde man altså til slåtten Meglaren, for å prøve å løse opp i flokene før det eventuelt endte i slåsskamp.

Fanitullen

Fanitullen er en annen relativt kjent slått, og det sies at denne ble brukt når Meglaren ikke nådde frem – altså når slåsskampen var et faktum. Fanitullen er det man kaller for en fredlausslått, og disse slåttene finnes det en rekke av rundt om i landet. Dette som nå er skrevet er bare en aller første innledning, for norsk folkemusikk er så mye. Vi skal nok komme mer inn på både sjangere, instrumenter og lokale varianter.